Norges Castingforbund står sammen med resten av norsk idrett og sier #Stopp til rasisme, kjønnshets, homohets og alle andre former for diskriminering. Hva mener vi med det? Hvordan skal vi arbeide med dette hos oss?

Vi skal ikke her gjenta hele bakgrunnen for kampanjen – Norges Idrettsforbund har opprettet egne nettsider, med gode ressurser og praktiske verktøy som alle bør lese og sette seg inn i – se her. La oss heller, i lys av dette temaet, rettet blikket på oss selv. La oss starte med å erkjenne at alle former for diskriminering og forskjellsbehandling også kan skje hos oss i norsk casting. Vi er dessverre ikke et hederlig unntak. Det vil være både sunt og konstruktivt om vi alle starter året med å reflektere over hvordan vi møter hverandre og hvordan vi skaper vår kultur. La oss alle ta en aktiv stilling til at vi ønsker oss et miljø som er enda mer åpent, mangfoldig og hvor vi er enda mer sikre på at alle får de samme muligheter på våre møteplasser.

Alle som tar et ansvar i vårt miljø skal støtte opp om den fellesidrettslige målsettingen: «Idretten skal, på alle nivåer, praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering.».

Selv om vi sannsynligvis er Norges flotteste idrett, og opplever å ha de hyggeligste menneskene i våre klubber, så er det særlig tre trekk ved vårt miljø, som vi bør reflektere litt ekstra på i denne sammenheng; vi er altfor hvite, vi er altfor mannsdominert og miljøet vårt er lite. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke ønsker å inkluderende og gi plass til alle, at vi ikke ønsker oss et større mangfold eller at vi ikke ønsker å bli flere. Tvert imot. Men, det betyr at vi sannsynligvis må jobbe enda litt mer aktivt for å skape en kultur som både er, og som fremstår som åpen og tilgjengelig for alle.

Vi har jobbet mye med det å sikre en trivselskultur på våre arenaer de siste årene. Trivselskultur er ordet vi har brukt når vi har sett for oss hvordan vi ønsker at stevnene og klubbene våre skal oppleves. Dette har en enkel logikk. Alle må trives når vi møtes, for å ønske å komme tilbake. Opplevelsen i det perfekte kast, er ikke den samme uten gleden ved det sosiale fellesskapet. For å teste konkurransenervene våre må vi også være flere, for å kunne konkurrere om kastene våre. Om vi trives sammen er det lettere å finne en mening i aktiviteten, og ha et ønske om å fortsette å være aktiv, delta på stevner, eller ta et leder- eller tillitsverv i forbundet eller i klubben. Vi erfarer at stadig flere deltar på våre stevner, og at det er godt samhold når vi møtes. Likevel vet vi at vi fortsatt kan bli bedre.

Det er både fordeler og ulemper med å være et lite miljø. Enkeltindivider får mye større plass når fellesskapet består av få personer. Uttalelser og holdninger blir veldig tydelige og veier kanskje også tyngre, enn de ville gjort i et større miljø. Relasjonene mellom personer i miljøet blir også enda tydeligere. At de samme ansiktene ser de samme ansiktene, år etter år, kan føre til slitasje i miljøet. Vi må rekruttere med nye, samtidig som man er avhengig av å ha med alle som er bærere i vår kultur. Å bli godt kjent på tvers av klubber, gjør miljøet større. Å møte en gruppe med et enda større mangfold ville gi enda mer tilbake.

Vår forrige idrettsregistrering viste at kun 14% av våre medlemmer er kvinner. Tre av 22 klubber har kvinnelig leder. I diskusjoner om hvordan vi kan skape større kjønnsbalanse i vår idrett kommer det frem at sportsfisket og naturopplevelsen kan oppleves mer kjønnsløs enn selve konkurransekastingen. Standardiseringene i konkurransereglene og oppdeling i klasser gjør også at det blir mer fokus på kjønn. Når omfanget i klassen blir veldig lav, er det særdeles viktig at det gis rom til deltakerne. Det er vanskelig å være nybegynner i en klasse, der de to andre, som du konkurrerer mot, er i verdenstoppen. Da er det lettere i en klasse hvor det er flere å sammenlikne seg med. La oss være ekstra oppmerksomme på hvordan det er å komme inn som ny i vårt miljø i 2021, la oss være rause med å anerkjenne at vi trenger alle.

Vår kultur eksisterer, og det er alle vi som er her, som sammen skaper den hele tiden. Når vi er få i miljøet må alle være med å bidra til at den er en åpen og god kultur. Både forbundet og klubbene må sammen arbeide for å sikre at vi legger til rette for et godt miljø – fritt for rasisme, kjønnshets, homohets og diskriminering.

Vi ber om at alle setter av litt tid til å tenke over temaet nå som vi starter ett nytt år – så passer vi på hverandre og sikrer at vi sammen sier #Stopp og sikrer at vi har en kultur det er trygt og godt å være del av – da vil vi også bli flere.

Ta kontakt med forbundskontoret om du har spørsmål til dette. Kontakt Marius H. Johannessen (gs@castingforbundet.no / tlf: 91388617)

Veileder for håndtering av rasisme og diskriminering finner du her. Mer om seksuell trakassering og overgrep, og mer om Norges Castingforbunds verdiarbeid, finner du her.

Viktige prinsipper for å bekjempe rasisme:

  • Idretten skal ALLTID reagere på rasisme.
  • Alle i idretten har et ansvar for å reagere når de ser, hører eller registrerer rasisme.
  • Det er konsekvensen av handlingen som avgjør om den er rasistisk eller diskriminerende.
  • Alle henvendelser om rasisme skal tas alvorlig.
  • Idretten skal ta vare på alle involverte, og legge til rette for at håndteringen av saken ikke fører til unødvendig påkjenning.
  • Idretten har et særlig ansvar for at den som har opplevd rasisme opplever trygghet for å kunne fortsette med sin idrettsdeltakelse.

Tekst: Marius H. Johannessen / Foto: Said Maimouni